Johansen-metoden – og hva som egentlig er forskjellen på å høre og å lytte
Hei kjære lesere 🙂
Som jeg nylig delte på Instagram, har jeg nylig blitt en av de få terapeutene i Norge som tilbyr Johansen-metoden. Her på bloggen ønsker jeg å forklare litt etter litt hva dette handler om – på en forståelig og jordnær måte.
Som jeg nylig delte på Instagram, har jeg nylig blitt en av de få terapeutene i Norge som tilbyr Johansen-metoden. Her på bloggen ønsker jeg å forklare litt etter litt hva dette handler om – på en forståelig og jordnær måte.
La oss begynne fra begynnelsen!
Å høre vs. å lytte
Den franske øre-nese-hals-legen og foniateren Alfred Tomatis viet livet sitt til å undersøke ørets rolle i kommunikasjon, språkutvikling og til og med i menneskets følelsesliv. Han pekte på en viktig forskjell mellom det å høre og det å lytte.
Å høre er først og fremst en biologisk prosess – evnen øret har til å fange opp lydbølger og sende dem videre til hjernen.
Dette kan måles med audiometri. Det betyr rett og slett at høreapparatet vårt fungerer som det skal, rent fysisk.
Å lytte, derimot, er noe mer.
Ifølge Tomatis er det en aktiv prosess som handler om oppmerksomhet og auditiv integrasjon.
Det dreier seg om hvordan vi faktisk bruker det vi hører: å kunne velge ut viktige lyder, fokusere på stemmer eller informasjon vi trenger (for eksempel i et støyende klasserom), og bearbeide og forstå det som sies.
Tomatis understreket at man kan ha helt normalt hørsel, men likevel ha dårlig evne til å lytte. Et barn kan altså høre «helt fint» på tester, men likevel streve med læring, konsentrasjon, språkforståelse eller lesing – fordi det er utfordringer knyttet til selve lyttingen.
Hva er Johansen-metoden (IAS)?
På bakgrunn av disse funnene utviklet den danske psykologen Kåre Johansen Johansen Individual Auditory Stimulation (IAS). Målet med metoden er å stimulere hjernens evne til å bearbeide og tolke lyd, altså det vi kaller sentral auditiv prosessering.
Metoden bygger på noen nøkkelprinsipper:
Terapeutiske mål – å bedre evnen til å forstå tale i støy, øke konsentrasjon, styrke språkutvikling, gjøre lesing og skriving lettere og å støtte barn med skolevansker eller dysleksi.
Individuell tilpasning – barnet (eller den voksne) får spesialtilpassede musikkinnspillinger, basert på resultater fra ulike hørselstester.
Daglig, kort bruk – vanligvis ca. 10 minutter om dagen med hodetelefoner, hjemme i trygge omgivelser.
Musikk som verktøy – innspillingene inneholder instrumentalmusikk som er spesielt bearbeidet i forhold til frekvenser og dynamikk, slik at de matcher personens behov.
Hovedtanken er enkel: på samme måte som vi kan trene muskler med bevegelse, kan vi «trene» hørsels- og lyttesystemet gjennom målrettet lydstimulering. Resultatet er at hjernen lærer å skille lyder bedre, reagere raskere og mer effektivt «lytte» – ikke bare «høre».
Hvordan foregår diagnose og terapi?
En vurdering med Johansen IAS starter med:
grunnleggende hørselsundersøkelser,
testing av lateralisering (hvilket øre «leder»),
og en dikotisk test (hvordan man bearbeider ulike lyder som kommer inn samtidig i hvert øre).
Ut fra dette lages et individuelt musikkprogram på CD. Barnet tar platen med hjem og lytter hver dag i 10 minutter med hodetelefoner. Fremgangen vurderes hver 4.–8. uke (avhengig av alder), og da får barnet en ny, skreddersydd innspilling. Hele treningsforløpet varer vanligvis mellom 6 og 10 måneder.
Metoden i verden
Johansen IAS brukes i dag i mange land, blant annet Tyskland, Storbritannia, Sverige, Polen, Frankrike og Østerrike. I USA er metoden kjent under navnet Hemisphere Specific Auditory Stimulation (HSAS).
Dette var en liten introduksjon til hva som ligger bak Johansen-metoden, og hvorfor forskjellen på å høre og å lytte er så viktig. I kommende blogginnlegg vil jeg dele mer praktisk om hvem metoden kan hjelpe, og hvordan vi ser resultater i hverdagen.
Dette var en liten introduksjon til hva som ligger bak Johansen-metoden, og hvorfor forskjellen på å høre og å lytte er så viktig. I kommende blogginnlegg vil jeg dele mer praktisk om hvem metoden kan hjelpe, og hvordan vi ser resultater i hverdagen.
Logoped, Oktawia Pitura