Hvordan jobber en logoped med et barn med hørselstap?
Når et barn har nedsatt hørsel, er det mye som må tilrettelegges for å gi best mulig språkutvikling. Logopeden spiller en viktig rolle i dette arbeidet, og det handler ikke bare om å øve på uttale. La oss se nærmere på hvordan logopeden jobber og hvilke typer øvelser som kan være nyttige.
1. TILRETTELEGGING I BARNETS MILJØ
Før man setter i gang med spesifikke øvelser, er det viktig å kartlegge hvordan barnet opplever lyd i hverdagen. Hvordan er akustikken i klasserommet eller barnehagen? Er det mulig å redusere bakgrunnsstøy? Små justeringer kan gjøre stor forskjell for et barn med hørselstap!
2. PUSTEØVELSER – EN GOD START
Pusten er grunnlaget for god tale. Barnet må lære å kontrollere pusten sin, forlenge utpustfasen og tilpasse pusterytmen til tale. Dette hjelper barnet med å snakke mer flytende og tydelig.
3. STEMMEØVELSER – STYRKE OG KONTROLL
For barn med hørselstap kan det være utfordrende å regulere stemmestyrken og tonehøyden. Logopeden hjelper barnet med å finne en behagelig stemmebruk og jobber med myk stemmeinnsats og modulering av lydstyrken.
4. ARTIKULASJON – TYDELIG TALE
Her jobbes det med å trene musklene som brukes i tale, samt å uttale språklyder riktig. Barnetøver på å uttale lyder i isolasjon, stavelser, ord og setninger, slik at lydene etter hvert blir automatiserte.
5. TRENING AV AUDITIV PERSEPSJON
Barn med hørselstap må jobbe ekstra mye med å tolke det de hører. Her er noen typer oppgaver logopeden bruker:
- Lydgjenkjenning: Skille mellom ulike lyder i omgivelsene (dyr, trafikk,
hverdagslyder).
- Lydanalyse: Lære å identifisere lyder i begynnelsen, midten og slutten av ord.
- Rytmeøvelser: Klapping, tromming eller lek med instrumenter for å styrke
lydoppfatningen.
- Fonematisk hørsel: Skille mellom ord som ligner, sortere bilder basert på lyder og skrive etter diktat.
- Lydgjenkjenning: Skille mellom ulike lyder i omgivelsene (dyr, trafikk,
hverdagslyder).
- Lydanalyse: Lære å identifisere lyder i begynnelsen, midten og slutten av ord.
- Rytmeøvelser: Klapping, tromming eller lek med instrumenter for å styrke
lydoppfatningen.
- Fonematisk hørsel: Skille mellom ord som ligner, sortere bilder basert på lyder og skrive etter diktat.
6. LOGISK TENKNING OG SPRÅKFORSTÅELSE
Barn trenger også å utvikle evnen til å forstå sammenhenger. Dette gjøres gjennom aktiviteter som å matche bilder, finne likheter og forskjeller, samt fortelle historier basert på bilder.
7. SPRÅKUTVIKLING – BYGGE ORDFORRÅD
Logopeden jobber mye med å styrke barnets ordforråd gjennom:
- Lydhermingsleker – etterligne lyder og ord.
- Rim og regler – leke med rytme og takt.
- Hukommelsestrening – repetere rim og korte setninger.
- Lengre setninger og fortellinger – stille spørsmål, svare og forklare med egne ord.
- Lesing og lytteøvelser – lytte til historier og gjengi dem.
- Grammatikkøvelser – jobbe med bøyning av ord og setningsoppbygging.
- Lydhermingsleker – etterligne lyder og ord.
- Rim og regler – leke med rytme og takt.
- Hukommelsestrening – repetere rim og korte setninger.
- Lengre setninger og fortellinger – stille spørsmål, svare og forklare med egne ord.
- Lesing og lytteøvelser – lytte til historier og gjengi dem.
- Grammatikkøvelser – jobbe med bøyning av ord og setningsoppbygging.
8. SKRIVING OG LESING
Barn trenger også å utvikle evnen til å forstå sammenhenger. Dette gjøres gjennom aktiviteter som å matche bilder, finne likheter og forskjeller, samt fortelle historier basert på bilder.
En helhetlig tilnærming!
Logopedens arbeid med barn med hørselstap handler ikke bare om enkeltstående øvelser, men om å gi barnet gode verktøy for kommunikasjon i hverdagen. Med riktig tilrettelegging og trening kan barnet utvikle sterke språklige ferdigheter og oppleve mestring!
Logoped Oktawia Pitura